Henrik Wergeland poems

Henrik Wergeland(17 June 1808 - 12 July 1845 / Brevik)
Page 1Go

Juleaftenen (Christmas Eve )

- by Henrik Wergeland 23

Hvo minnes ikke
et v?r, han tror, ei himlen mer kan skikke?
et v?r som om hver sjel, fra Kains til den,
Gud sist ford?mte,
den jord forbannet, fra helvete r?mte,
som fristet dem ? svike himmelen?....
Et v?r, hvis stemmes
forferdelser ei mere kan forglemmes?
Thi alle tenkte: det m? v're sendt
for min skyld ene;
orkanens tordner meg kun meg de mene;
min synd er blitt ?ndene bekjent...
Et v?r, hvis styrke
kan l're prest og troende ? dyrke
demoner i det element, hvis brak
den gamle h?re
fra barnsben kan i sitt bemoste ?re
et skyens jordskjelv, luftens dommedag?
Et v?r, som rystet
den sterkes hjerte i dets skjul i brystet,
et himmelv?r, hvori sitt eget navn
han p?ropt h?rte
av ?nder, stormene forbi ham f?rte,
mens hver en tretopp hylte som en ravn? Men ravnen gjemte
seg selv i klippen, ulven sulten temte,
og reven v?get seg ikke ut.
I huset sluktes
hvert lys, og lenkehunden inneluktes....
I slikt v?r, da f?r du b?nner, Gud!

I slikt v?r - det var en juleaften -
da natt det ble f?r dagens m?l var fullt,
befant en gammel j?de, n?r forkommen,
seg midt i Sverigs ?rken, Tivedskogen.
Han ventedes til bygden denne side
fra bygdene p? hin, for julens skyld,
av pikene med lengsel, thi i skreppen
l? spenner, b?nd og alt hva de beh?vde
for morgendagen, annen dag og nytt?r.
Det gjorde lengselen spent, men ikke bange;
thi ennu hadde "Gamle-Jakob" aldri
dem sviktet noen jul: Han kom s? visst
som juleaftenen selv.
"Tyss! var det atter stormen,
som hylte gjennom grenene? Det skrek.
Nu skriker det igjen." Og Gamle-Jakob
fluks stanser lyttende for annen gang.
Nu tier det. Thi stormen ?ker p?,
som fossen dr?nner over den, der drukner.
Han vandrer atter. "Tyss! igjen en lyd!"
- en lyd, som skar igjennom skogens brusen.
"Den falske hubro skriker som et barn.
Hvo slipper barn vel ut i s?dant v?r?
Det gj?r ei selv ulven selv med sine." Og
den gamle stolper atter frem i sneen.
Da skrek det atter, s? han mer ei tviler;
thi dette stormkast, som borte alt
et snoet snet?rn hvirvler over skogen,
har f?rt et ord, et enkelt ord forbi;
og fluks han dreier dit hvorfra det kom,
arbeidende seg dypere i skogen
og dypere i sneen og i natten,
der som en kullsort fjellvegg reiste seg
mot hvert kans skritt, av fyk kun gjennomlyst,
som om den ene hele vide skog var full
av flyvende sl?rhyllete gespenster,
der hylende seg stillet ham i veien,
p? luftig t? seg hvirvlet, vokste reddsomt,
og s? forsvant imellom stammene.
Dog kjempet oldingen seg frem mot stormen.
Han vandrer n?r den vokser, n?r den saktner
og drager ?nde, lytter han p? kne.
Men fluks han springer opp, og g?r i mulmet,
som dvergen trenger gjennom, sorte, muld.
.... Han h?rer intet mer. Den gamle skjelver
ved tanken, at ham onde ?nder gjekker,
og mumler frem de b?nner, som han vet.
Da klynker det igjen, og ganske n?r;
hans eget rop mot stormen vender kun
tilbake i hans munn. Men hist, ja hist!
Ti skritt ennu! Der r?rer noe m?rkt seg
p? sneen, som om stormen lekte med
en stubbe, der var l?snet litt i roten.
"O Herre! en arm! O Herre!
et barn, et barn! Men d?dt! - "
Akk, tenkte stjernene i denne natt,
da Betlehemsstjernen lyste mellom dem,
og intet godt p? jorden kunne skje?
Thi ingen av dem s?, at Gamle Jakob,
s? glad som om en skatt han hadde funnen,
fluks kastet bort sin hele rikdom: Skreppen,
trakk av sin knappe kjole, hyllet den
om barnets lemmer, blott sitt bryst,
og la s? dets kolde kinn derved
inntil det v?knet av hans hjertes slag.
Da sprang han opp. Men nu hvorhen? Thi stormen
har bl?st hans spor igjen. Det ei bekymret.

Thi han I tordenen i skogens topper
nu h?rte Davids jubelharper kun;
ham fykene nu syntes som kjerurber,
der viste vei p? svanehvite vinger,
og i det m? og f?, han fulgte, f?lte
han Herrens eget sterke fingertrekk.
Men hus p? ville Tiveden ? finne
I slik en natt, da lys ei turde brennes?
Og midtveis l? der kun en enkelt plass;
det lave tak ei skilles kan fra sneen,
den sorte vegg ei fra et klippestykke.
Dog stanstes ved et under han av den.
Der sank han ned. Han maktet ikke mere;
og mange vindst't for f?r med sin byrde
han orkede ? slepe seg til d?ren.
Han banket sakte f?rst, thi barnet sov;
og nu f?rst savnet han sin tapre skreppe,
fordi han intet eiede ? give
de gode arme folk, som snarlig ville
med gjestfri hasten ?pne d?ren. Akk,
han banket mange ganger f?r det svarte:
"I Jesu navn, hvem kommer der i slik en natt?"
"Den gamle Jakob. Kjenner i meg ei?
den gamle j?de?" "J?de!" skrek forferdet
en manns- og kvinner?st. "Da blir du ute!
Vi eier ingenting ? kj?pe for,
og blott ulykke vil du bringe huset
i denne natt, da han ble f?dt, du drepte."
"Jeg?"
"Ja, ditt folk, og det er synden, som
igjennom tusen ledd skal straffes."
"Akk!
I natt da hunden lukkes inn?"
"ja, hunden,
men ingen j?de i et kristent hus."
Han h?rte ikke mer. De h?rde ord
ham koldere enn vinden gjennomhvinte,
og slengte, sterkere enn dem, ham ned
i sneen, b?yet over barnets slummer.
Da syntes ham, mens han mot vinduet stirret,
om ei det hvite ansikt atter kom
til syne dog, som om han sank i dun,
at liflig varme gjennomfl't hans ?rer,
og at bekjente vesner, hviskende
som sommervindens eolsspill i gresset,
omsvevede hans leie, inntil en
med l?ftet finger sa: kom! han sover.
Og i en opplyst sal ved siden av
forsvant de alle; barnet kun forble der
ved foten av hans leie, dragende
hans puter stetse bedre om ham, til
det forekom ham selv, at han sov inn.
- Der sneen var, som vokste om den d?de.
"O Jesus! J?den sitter der ennu!"
skrek mannen, da han s? om morgnen ut.
"S? jag ham bort! Det er jo juledag,"
falt konen inn. "Og se den j?deskjelm,
hvor fast han holder bylten klemt til brystet!"
"Han er p?trengende med sine varer.
Med stive blikk han ser herinn, som om
vi hadde penger nok ? kj?pe for."
"Dog gadd jeg se hva han i bylten har."
"Vis frem da, j?de!"
Begge tren de ut.
Den frosne glans de s? I likets ?yne.
De bleknet mer enn det, de skrek av skrekk,
og skalv av angrens slag.
"O Jemini!
Hva uhell her er hendt!"
De opp ham reiste,
og bylten fulgte med. De ?pnet kjolen.
Der hang, med armene om j?dens hals,
Margrethe, deres barn - et lik som han.
S? sl?r ei lyn, s? rappe orm ei biter,
som skrekk og smerte ekteparet slo.
S? blek som faderen var ei sneen,
s? hylte stormen ei som moderen.
"O Gud har straffet oss! Ei stormens kulde,
v?r egen grusomhet har drept v?rt barn!
Forgjeves! akk, som j?den p? v?r d?r
p? n?dens ville vi forgjeves banke."

Da skogen veibar ble, kom bud fra g?rden,
hvor lille Gretha fostredes i legd,
og hvorfra hun, da helgen inn ble ringet,
f?r v?ret kom, var vandret av seg selv,
foreldrene ? gjeste juleaften.
Dog kom det ei ? sp?rre efter barnet,
men efter j?den fra bygdens piker,
hvis h?p nu til ? kunne gjeste kirken
kun stod til nytt?rsdagen, om han fantes.
Der l? han d'd I stuen foran arnen,
hvor mannen med et blikk som j?dens frosne,
og I en stilling krum som likets, satt,
I b?lets r?de aske stirrende
og stetse ?kende dets brann, at liket
dog kunne blive strakt og h?nden korslagt.
Men foran l? p? kne Margrethes moder,
sin lilles stive armer b?yende
bestandig fastere om likets hals.
"Hun ei tilh?rer mere oss" hun hulket,
"Han har v?rt barn seg tilkj?pt for sin d?d.
Vi t?r ei skille liten Greta fra ham;
thi hun for oss m? bede Jesus om
hans forb?nn hos sin fader; thi for ham
vil arme j?de klage - -"

The Army of Truth

- by Henrik Wergeland 1

Words, the world so light esteemeth?
Lower yet,
words in poet's stanza set!
O how frail your power seemeth,
to be fighting
for the truth mankind is slighting.

Truth should come with thunder pealing,
flashing Levin:
To her succour sent from Heaven,
angel hosts their cohorts wheeling,
wide extended,
should escort her advent splendid.

Ah! Why comes she not, th'exalted,
hither now?
With a helm about her brow,
fashioned of the sky star-vaulted,
fiercer looming,
swords her radiant pinions pluming?

Why are not her white tents planted,
far and wide,
gleaming on the mountain side?
why are not her warriors granted,
in their striving,
mastery over life and living?

Bastioned night is steep for storming;
bigotry
rests secure on columns high;
like Egyptian serpents swarming,
round her temple,
error's black-robed guards assemble.

Onward yet, brave words, undaunted,
howso few!
Earthly triumph has to you
by the God of light been granted,
who are serving
truth, his child, with faith unswerving.

Forward, words, the truth's selected
Hero band!
Soon in human hearts shall stand
your victorious tents erected;
glory sweeping
sunlit folds above your sleeping.

Forward, then, with fearless faces,
truth's firm line!
Yours shall be, by pledge divine,
power no earthly might displaces;
death can never
still thee, voice of truth, for ever.

Cease then, puny host, your quailing,
truth her cause
through defeat to triumph draws:
Falsehood's desert heights assailing,
see, your powers
dissipate those phantom towers!

Page description:

Poems by Henrik Wergeland, Henrik Wergeland's poems collection. Henrik Wergeland is a classical and famous poet (17 June 1808 - 12 July 1845 / Brevik). Share all poems of Henrik Wergeland.

© Poems are the property of their respective owners, reproduced here for educational and informational purposes, and is provided at no charge.